B-Laget‎ > ‎

Nyheter B-Laget 2017

Kapp bekjempet i lokaloppgjøret på Lena

lagt inn 3. sep. 2017, 09:19 av Hans Svellet

Hvor skal dette ende?

lagt inn 30. aug. 2017, 00:49 av Hans Svellet   [ oppdatert 30. aug. 2017, 08:08 ]

Det er litt tidlig på høsten for flomvarsel, men vi lurer på om NVE vurderer å sende ut et tidlig et, for nå renner både mål og poeng inn. Harestua ble rundspilt tirsdag kveld, og det stod hele 0-9 da dommeren blåste av etter 90 minutter. For øvrig en sporty dommer som stilte opp på kort varsel da den oppsatte dommeren hadde glemt hele kampen. 

Glemme kampen mistenker vi at hjemmelaget ønsker å gjøre ganske kjapt også, uten at vi skal rippe noe mer opp i det. Vi fokuserer heller på det vi presterte selv, for denne gangen er det virkelig verdt å skrive hjem om. Mellom 70 og 80% ballinnehav tror vi ikke er noen overdrivelse, og ballen gikk så fort at bortelaget trodde de hadde vært på Lena-Mart'n å kjørt karusell. Klikk-klakk sa det underveis, mens Håkensbakken etter kampen gikk rundt å sa "tøff, tøff". 

I løpet av det første kvarteret hadde vi scoret to ganger og Harestua en gang. Problemet for Harestua var at de scoret i det samme målet som oss, og vi ledet 0-3 før vi nesten hadde fått igjen varmen etter at den utsatte kampstarten førte til et opphold etter oppvarminga. Etter pangåpningen fortsatte vi å terrorisere hjemmelaget med gode bevegelser og et balltempo vi aldri har klart før med vilje. Det gode spillet førte til flere sjanser, og flere sjanser førte til flere mål. Hele 0-6 stod det til pause. 

I pausa oppdaget vi det vi trodde var en spion fra Harestua som plutselig kom ut fra et lite rom i garderoben, men med tanke på lukten han etterlot seg på det lille rommet tror vi han hadde ærlige hensikter. Resten av pausa handlet om å si til oss selv at vi måtte holde trykket oppe, men som så ofte før viste det seg litt vanskelig. I tillegg la Harestua seg dypere, slik at det ble litt vanskeligere å spille trill rundt dem. Vi eide fortsatt ballen, men det var lengre mellom sjansene og målene etter pause. Allikevel satte vi tre mål til, og tok med oss en fullt fortjent 0-9 seier hjem over Lygna. 

Dermed har 6. divisjon nå vunnet fire av fire kamper etter sommerferien, og telefonen til Håkensbakken ringes ned av klubber som vil forsterke før overgangsvinduet stenger. Dessverre for disse klubbene er han like hard å forhandle med som Daniel Levy i favorittklubben, så det er nok ingen som forsvinner ut døra før helga. 

Til helga spilles for øvrig neste kamp, og etter fire strake seire begynner spørsmålet å bli hvor lenge rekka kan holde? Det er liten tvil om at det blir tøff kamp på søndag da Kapp kommer til Lena, og vi ser ikke bort fra at de har planer om å stikke kjepper i hjulene til seierslokomotivet Toten 2.  Tabellen er sikkert mulig å finne på internett og i Oppland Arbeiderblad, men vi har ikke tid til å studere den da vi som alltid er mest opptatt av neste kamp. 

Våre målscorere: Martin Aass (3), Jørgen Pedersen (2), Espen Sørli, Lars Tallerud, Theo Olsby og ett selvmål. 

Laget som Harestua i dag forveksler med Barcelona:

- Lokomotivet fortsetter å plukke trepoengere

lagt inn 23. aug. 2017, 15:42 av Hans Svellet   [ oppdatert 24. aug. 2017, 01:03 ]

Det var Håkensbakken sin klare melding etter onsdagens seier over Gjøvik-Lyn 3. Tre poeng var i grunn det meste å skrive hjem om fra kunstgressbanen på Lena denne kvelden også, men etter to kjempekamper forrige uke lå det litt i lufta at det ikke skulle gå så lett denne dagen. 

Vi åpnet ikke bra, men klarte å score 1-0 ved Jørgen Pedersen som har scoret så mye denne sesongen at vi har mistet oversikten. Etter målet flyttet vi beina fint lite, og lot Gjøvik-Lyn spille fotball. De takket, bukket og utlignet til 1-1. Fullt fortjent. Omgangen fortsatte i samme spor, men vi fikk lurt inn 2-1 som vi tok med oss til pause. Ei pause som til tross for ledelse ble brukt til å ta tak i ting. 

Det ble noe bedre etter pause, men vi slet med å få spillet til å sitte helt som vi ville. Noen sjanser ble det, men vi ble etter hvert baktunge, mens Gjøvik-Lyn gikk for utligning. Sjanser fikk de også, men de helt enorme var det ikke så mange av. Enorm sjanse fikk imidlertid vi da Martin Aass ble felt inne i 16-meteren og dommeren pekte på straffemerket. For øvrig den eneste avgjørelsen vi var enig med han i hele kampen. Med bare minutter igjen reddet Gjøvik-Lyn sin keeper straffesparket, og ga lagkameratene lyst til en liten sluttspurt. 

Vi red av den lette brisen fra bortelaget, og sikret oss tre poeng på høstens dårligste dag så langt. Det ryktes at det var noen andre resultater i pulja som gikk vår vei, men da vi kun fokuserer på oss selv og neste kamp vet vi ikke det. Vi vet heller ikke så mye om tabellposisjon, da det er viktigere å se frem mot Harestua tirsdag. 

Alle gode ting er tre (poeng)

lagt inn 16. aug. 2017, 15:57 av Hans Svellet   [ oppdatert 16. aug. 2017, 15:58 ]

Vi kan melde om at innhøstinga på Toten offisielt er i gang. Poenginnhøstinga. 6. divisjonslaget har nemlig hatt en pangstart på høstsesongen, og i løpet av tre dager har det blitt to trepoengere mot Reinsvoll 2 og Brandbu. Fem mål i riktig nett og kun ett baklengs på de to kampene er også en pen statistikk som laget må si seg godt fornøyd med. Hva som ligger bak den gode formen de første kampene etter ferien er ikke godt å si, men vi har registrert at flere spillere har vært på treningsleir i sydligere strøk, samt at det er gjort en god jobb med å opprettholde væskebalansen gjennom sommeren. 

Mandag var det Reinsvoll 2 som ventet hjemme på Lena, og i en perfekt taktisk gjennomført kamp stakk vi av med alle poengene og alle målene. I løpet av 90 minutter skapte vi tre sjanser, men som tidligere nevnt - alle gode ting er tre. To mål kom det ut av de tre sjansene, hvorav den ene scoringen nærmest var som en halvsjanse å regne. Jørgen Pedersen var imidlertid ikke vond og be, og scoret 1-0 etter 13 minutter. De neste 80 minuttene hadde Reinsvoll mest banespill, men klarte ikke å bryte ned et godt organisert Toten som valgte å spare krefter til onsdagens kamp og med å kun kjøre kontringer offensivt og lite bakrom defensivt. 

Selv om Reinsvoll hadde mesteparten av banespillet ble det sjelden farlig. I stedet utnyttet Jørgen Pedersen sin andre mulighet for kvelden da han banket inn 2-0 på overtid. Dermed har det blitt fire poeng mot Reinsvoll denne sesongen, etter at vi måtte kjøre fra lensmannen i Vestre Toten etter vårens poengran i idrettsparken på Reinsvoll. For øvrig verdt å merke seg at opptil flere spillere jogget ned etter kampen. Helsepersonell ble tilkalt for å undersøke sinnstilstanden til de aktuelle, men alle ble på mirakuløst vis godkjent til kamp onsdag. 

Etter en dag med litt hvile og ei lett treningsøkt var det onsdag duket for andre kamp på tre dager. Med tanke på at vi ikke trengte å løpe så mye for å holde nullen mot Reinsvoll mandag var beina lette denne onsdagen. Kampplanen var den samme, og etter 17 minutter hadde vi allerede scoret to ganger. 0-1 satte Theo Olsby i mål etter et flott angrep, før Hans Svellet løp 0-2 i mål etter en corner. I grunn fullt fortjent etter en meget god start på kampen. 

Brandbu kom litt mer inn i det etter hvert, men slet med å skape de store sjansene mot et solid Toten-forsvar også denne dagen. Nærmest mål i 1. omgang kom de da de satte ballen i mål etter at dommeren hadde blåst av, som følge av at super-Anton i mål lå skadet etter en duell. Hjemmelaget var i harnisk over dommeravgjørelsen, mens vi var noe roligere. 

Etter pause åpnet hjemmelaget best, men da beina begynte å fungere igjen for Toten gikk det rett og slett for fort for hjemmelaget. Et av årets peneste angrep av 6. divisjonsgutta ble avsluttet av Simen Fodstad og plutselig stod det 0-3 etter drøyt fem minutter av omgangen. 

Hjemmelaget prøvde å spille seg til en redusering, men kom ikke til de helt store sjansene annet enn da de utnyttet årets billigste frispark til å sette 1-3. Denne gangen var Toten i harnisk og Harestua noe roligere. Det var nok noen langs sidelinja som håpet på et stormløp hos hjemmelaget etter dette, men den defensive tryggheten i Toten-laget var ikke ødelagt av ett mål i mot, og seieren ble rodd i land. Nok en gang imponerende ro i laget i sluttminuttene.  

Nå er fokus neste kamp, da det ikke er noe som blir så fort historie som en fotballkamp, og tabellen gjør vi opp i oktober. Det er vertfall den offisielle versjonen av hva laget tenker etter åpningen på høstsesongen. 

Laget mot Reinsvoll:

Laget mot Brandbu:


Tok sommerferie etter den første halvtimen på Vind

lagt inn 3. jul. 2017, 14:55 av Hans Svellet   [ oppdatert 3. jul. 2017, 14:56 ]

Tirsdag kveld spilte 6. divisjonsgutta borte mot Vind. Laget som før sesongen valgte å trekke seg fra 5. divisjon stilte et sterkt lag med mye erfaring fra høyere divisjoner, uten at det så ut til å bry Toten så mye den første halvtimen. Med tanke på resultatet i første serierunde var det vel heller ingen grunn til det. Problemet var bare at sommerferien slo til etter den første halvtimen, og serielederen dro i land en komfortabel og fortjent seier til slutt.  

Innledningsvis spilte vi disiplinert og enkelt. Det fungerte bra, og hjemmelaget skapte lite. Vi skapte ikke all verden vi heller, men noen halvsjanser ble det. Det var nesten rørende å se innsatsen som ble lagt ned fra de helrøde den første halvtimen på Vind, og da Hans Svellet ble truffet på en corner stod det plutselig 0-1. 

Etter å ha holdt trykket oppe en stund begynte det imidlertid å bli litt tungt å holde trykket oppe inne på banen. Det ga hjemmelaget rom til å tre gjennom sine kantspillere som var et lite hakk raskere enn vår bakre firer. Til ingen nytte vinket vi for offside ved flere anledninger, og må nok i ettertid innrømme at dommeren hadde rett i at Vind-spillerne rett og slett var raskest. 

1-1 kom etter en overgang på kanten, 1-2 kom etter en god prestasjon av Vind sin spiss, før 1-3 kom omtrent på samme måte som 1-1. Tre kjappe i løpet av noen minutter og plutselig var veien tilbake lang. 

I pausa ble vi enige om å gi det et forsøk. Vi åpnet bra, men etter noen minutter gikk en av Vind sine lettbente spillere i bakken, og dommeren valgte å dømme det som straffespark. Hva vi mente skal vi ikke si så mye om. Med 1-4 var veien tilbake rett og slett for lang, og Vind satte også 1-5 før kampen var over. De siste 15-20 minuttene bar på mange måter preg av at begge lag hadde tatt ferie. 

Nå er det som du skjønner ferie, og den tar vi på 5. plass med 15 poeng på de 10 første kampene. Det har vært både opp- og nedturer, men alt i alt kan vi si oss ganske fornøyd. Et par kamper har vært surere å tape enn andre, og det er med andre ord litt å revansjere til høsten. 

Kuleramma måtte frem på Skreia

lagt inn 28. jun. 2017, 00:26 av Hans Svellet   [ oppdatert 28. jun. 2017, 02:33 ]

For første gang på veldig lenge (noen sinne?) stilte FK Toten seg opp på gjestenes banehalvdel på Skreiaplassen tirsdag kveld. Skreia 2 mot FK Toten 2 var første møte mellom klubbene siden førstnevnte startet opp igjen seniorfotball før denne sesongen. Her møttes brødre, tidligere lagkamerater og venner. Med andre ord var det litt mer enn en helt vanlig fotballkamp for mange både på og utenfor banen. 

I oppladningen til kampen brukte vi suksessoppskriften fra uka før møtet med Håjendammen - tamme treninger og hele laget på fest helga før. 

Vi startet tirsdagen på Skreia med å vinne myntkastet, og fortsatte egentlig med å vinne det meste resten av kvelden. Foruten de første minuttene og noen minutter midt i 1. omgang ble det aldri den helt store spenningen på Skreia denne kvelden. 

Vi fikk tidlig et overtak både i banespillet og sjansestatistikken, og etter et kvarter kom 0-1, da Martin Aass var sist på ballen. 
Jørgen gikk tom for fingre når han skulle
telle opp mål etter kampen. 
Minuttet senere doblet Jørgen Pedersen til 0-2. Som så ofte før slapp vi motstanderne litt inn i kampen igjen etter å ha hatt en god start, og hjemmelaget fikk redusere til 1-2. 

Etter reduseringen tok vi mer tak i det igjen, og satte 1-3 ti minutter før pause. Et resultat som stod seg til pause, etter en god 1. omgang der vi kom til mange gode sjanser, spesielt etter godt spill på kantene. Vi ble for øvrig også snytt for årets klareste straffe på Skreiaplassen, men som vanlig hjalp det lite å fortelle dommeren hva vi mente om det. 

I pausen ble banen vannet i det vi tror var et forsøk på å kjøle ned Toten-spillerne som før pause hadde koblet et grep om kampen. Forsøket på å kjøle ned hjalp lite, da Jørgen Pedersen var i fyr og flamme denne kvelden. Han fullførte sitt hat-trick tre minutter etter pause, og ga oss en drømmestart på de siste 45. 

Et selvmål av Skreia på en corner etter en snau time og et par kjappe mål til av Jørgen Pedersen punkterte all tvil om hvor poengene skulle ende denne kvelden, men vi puttet enda et mål før dommeren blåste av. Lars Tallerud fikk æren av å score vårt åttende mål. Det er alltid moro når "slitere" som Lars får score mål. Det er en velfortjent belønning etter en vårsesong med stor innsats både på midtbanen og i forsvar. 

Vi må også nevne Anton i mål nok en gang. Ved et par anledninger viste han skikkelige klasseredninger og holdt hjemmelaget på avstand. Håkensbakken prøvde seg i mål på trening mandag, og i det vi trodde han var i ferd med å spille seg inn som keeper fikk han en smell som førte til at han måtte stå over kampen på Skreiaplassen. 

Til slutt nevner vi det viktigste av alt - laginnsatsen. Dueller ble vunnet, ballen gikk bra i laget og det var 11 mann som hadde bestemt seg for at de tre poengene skulle bli med tilbake til Lena. Fokuset ble holdt oppe gjennom hele kampen, og vi slapp aldri Skreia inn på oss etter 1-3. Bunnsolid gjennomføring som ga et hyggelig resultat. 

På forhånd var det annonsert med "overflod av følelser, tøffe dueller og høyt spenningsnivå". Overfloden av følelser så vi i frustrasjon, de tøffe duellene vant vi, mens det høye spenningsnivået må vi beklage for et forholdsvis stort publikum å ha lagt en kraftig demper på. Nå gjenstår det en kamp før ferien, da serieleder Vind står på motsatt halvdel førstkommende mandag på Vind. 

Her er laget som sikret en overlegen seier på Skreiaplassen:

Tilbake på vinnersporet mot Håjendammen

lagt inn 20. jun. 2017, 14:45 av Hans Svellet   [ oppdatert 20. jun. 2017, 15:07 ]

Foto: Per Johan Eng
Etter to begredelige opptredener de siste par ukene var B-laget klare for ta en trepoenger igjen da nærmeste nabo Håjendammen kom på besøk tirsdag kveld. "Nye" Toten 2 mot "gamle" Toten 2 (ikke bare alderen vi tenker på her). Far mot sønn. Tidligere lagkamerater som nå stod på hver sin side. Kamp om tre poeng. Med andre ord flere kamper i kampen, men det viktigste var de tre poengene og muligheten til å gå med hevet hode frem til returoppgjøret til høsten. 

Kampen ble omtrent slik vi tenkte oss på forhånd. Vi gjorde vårt beste med å holde tempoet oppe, mens Håjendammen viste sin rutine og satset mer på gode pasningsvalg og styrke i duellene. Duellkraften utlignet vi greit, samtidig som vi prøvde å utfordre dem litt i bakrommet og langs bakken. 

Innledningsvis hadde vi grei kontroll bakover, men etter snaut 20 minutter ble gjestene forært et frispark på 18 meter. Ballen skrudde i mål oppe i hjørnet bak en sjanseløs Anton. Et par minutter før dette holdt Jørgen Pedersen på å skru 1-0 i mål omtrent på samme vis, men den gikk like utenfor. 

Etter målet tok vi på nytt tak i det, og fikk etablert et visst trykk. Da tiden i 1. omgang var i ferd med å renne ut ble Jørgen Pedersen spilt fri av Martin Aass, og som alltid fant "Peders" veien til nettmaskene og det stod 1-1. En pen kontring og fortjent utligning. Om synet rett etter målet var like pent er det nok delte meninger om da målscoreren valgte å vise frem sommerkroppen 2017. Dommeren var ingen stor fan, og premierte med det obligatoriske gule kortet. Hva tilskuerne syntes vites ikke, men de ble sittende så vi tror det gikk bra. 

I den 2. omgangen åpnet det litt rotete og masete uten at noen av lagene klarte å skape det helt store. Utover omgangen fikk vi et lite tak på det, og etter drøyt 20 minutter banket debutant Henrik Paulseth inn 2-1. Overgangen ble signert før helga, og tilbakebetalingen begynte altså på direkten. Hva Toppen fikk for Henrik holder vi hemmelig, men med mål i debuten regner vi med draktsalget tar av og at investeringen fort er tjent inn. At han så ganske kjørt ut etter fem minutter ripper vi ikke så mye opp i med tanke på resten av minuttene han leverte. 

Vi fortsatte å trykke, og noen minutter etter 2-1 pekte dommeren på straffemerket. Ballen traff en arm i noe som på avstand lignet et ufrivillig volleyballslag, og en noe heldig straffe. På tide at vi fikk en slik med oss tenkte vi, før Pedersen satte straffen i mål. 

Håjendammen prøvde naturligvis å flytte opp spillet litt, og fikk slengt noen baller i bakrom. I målet var Anton våken og plukket opp det som skled gjennom. På en av disse bakromspasningene ble det en tøff duell med en Håjendammen-spiller, hvor begge ble liggende etterpå. Vår sisteskanse sa selvsagt "I will try" og fullførte kampen. Prøvde gjorde han også i helga, som veldig mange andre, på lagfesten som åpenbart bar frukter med tanke på tirsdagens kamp. 

På slutten ble det enda større rom å løpe i, og Espen Sørli kunne sette 4-1 i mål etter at han ble med opp fra sin stopperplass. Det første forsøket alene med keeper gikk i stolpen, men han plukket opp sin egen retur og punkterte kampen. 

Dermed er vi endelig tilbake på vinnersporet, samtidig som vi sikret muligheten til å gå med hevet hode på Pub'n til helga. På forhånd var det gjestene som hadde sanket flest poeng, og til tross for tap i dag har de fortsatt flest poeng, men seieren ga Toten 2 heng på lagene foran på tabellen. 

Neste kamp er mot de andre utbryterne, da Skreia 2 venter tirsdag til uka klokka 19:30 på Skreiaplassen. Det blir moro å komme tilbake til vår gamle hjemmebane. Denne gang som bortelag. 

PS: Håkensbakken førte opp en assist på seg selv da han spilte gjennom Jørgen Pedersen med et raskt tatt frispark. Dommeren dømte offside, og dermed ikke mål, men når regnskapet gjøres opp står nok assisten fortsatt i statistikken. 

Her er laget som sikret seieren over Håjendammen: 


Hodeløs 1. omgang ødela alt på Eina

lagt inn 19. jun. 2017, 03:31 av Hans Svellet   [ oppdatert 19. jun. 2017, 03:43 ]

Lørdag var det duket for ny kamp for 6. divisjonsgutta. Eina var motstander, et lag som ikke hadde noen voldsom poengfangst å vise til tidligere i sesongen. Det spørs om de har vært mest opptatt av å fange gjedde og surfe så langt denne våren, men gjeddefisket fikk være gjeddefiske, og surfing fikk være surfing denne lørdagen kunne det virke som. Så godt som hele Eina hadde møtt opp, både på og utenfor banen. Fra fjern og nær hadde de kommet hjem til vårsesongens happening både for å spille og se på ryktes det. 

Toten 2 derimot var det ingen som så all verden til de første 45 minuttene på Eina. De få gangene noen i Toten-drakt viste seg frem, så var det ikke med spesielt positivt fortegn. Mulig var det varmen som slo ut bortelaget før pause, for svakere omgang er det lenge siden vi har sett. 

Før kampen var det bred enighet blant Toten-spillerne at her skulle det klines til i duellene, tettes bakover og ta de overgangene som kom på den lengste banen vi har sett på lenge. Den virket lenger enn Eina-fjorden vertfall før pause. Hjemmelaget klinte til og gikk ut i hundre. Vi hang ikke med i det hele tatt, men på 0-0 klarte vi å få et par cornere. Ved to anledninger burde og skulle vi headet 0-1 i mål, men hodetspillet fungerte ikke. Heller ikke senere i omgangen fungerte spillet med hodet, og Eina fikk sette hele tre baller i mål. Eller, deres første var det vi som satte i mål med en heading. Som sagt, hodetspillet fungerte dårlig. 

Pausen kunne ikke komme fort nok for frustrerte Toten-spillere som virket helt utslått i varmen. En samling i bånn ble gjort i pausen, og den 2. omgangen åpnet bedre, men Eina fikk en corner som deres høyeste spiller stanget i mål etter noen få minutter. På 4-0 virket kampen mer eller mindre kjørt, men da 4-1 kom ganske kjapt tente det et lite håp. 

Utover omgangen klarte vi å få bedre kontroll bakover, men slet med å skape de helt store sjansene en stund. Etter hvert kom sjansene, men ved en 2-3 anledninger brente vi 100%-sjanser. Veien tilbake ble derfor for lang, og selv om vi reduserte til 4-2 kom det for seint til at vi kunne klare å hente inn igjen det tapte. 

Sesongens andre tap var dermed et faktum, og det som lenge var en svært god sesongåpning har gått over til å bli litt mer på det jevne. Muligheten for revansje kommer heldigvis kjapt, da B-laget allerede tirsdag skal ut i kamp igjen. Denne gang er det nærmeste nabo som venter, nemlig Håjendammen. Unggutta som holder hus på Lena stadion har åpenbart trent svært godt i vinter og ligger på 3. plass på tabellen. Dermed er det liten tvil om at talentfabrikken i Argentina-drakter har presset på seg i sesongens første møte mellom "gamle" og "nye" Toten 2. De er i tillegg ubeseiret borte, så selv om denne kampen spilles nærme deres hjemmebane er det mye som tyder på tøffe tak tirsdag kveld. Skal det bli poeng på Toten 2 må det vertfall leveres noe helt annet enn tilfellet har vært de tre siste omgangene. 

Kampstart på kunstgresset tirsdag er 19:00. 

Ga bort to poeng i målkalas

lagt inn 8. jun. 2017, 07:16 av Hans Svellet   [ oppdatert 8. jun. 2017, 07:17 ]

Sjelden kan Raufoss 3 ha opplevd større gavmildhet enn de opplevde på kunstgresset på Lena onsdag kveld og sjelden har vi opplevd en merkeligere fotballkamp som inneholdt hele ti mål da dommeren blåste for siste gang av mange denne kvelden. 

Allerede etter tre minutter stanget Jørgen Pedersen 1-0 i mål med et flott hodestøt på en perfekt slått corner fra Steffen Solhaug, og fortsetter dermed å score på bestilling. Minuttet senere ga vi bort ballen til Raufoss som enkelt kunne utligne til 1-1. Tre minutter senere scoret Ola Rødningsby 2-1 etter en fin kontring i sitt comeback i Toten-drakta, før Steffen Solhaug scoret 3-1 på et velplassert frispark fem minutter senere. 

De første 12 minuttene hadde vi med enorm effektivitet gitt oss selv et godt utgangspunkt, men fem minutter senere ga vi bort nok et mål til bortelaget som selvsagt takket for tilbudet og reduserte til 3-2. 

Etter fem mål de første 20 minuttene roet det seg heldigvis litt ned med tanke på scoringer. Bortelaget var svært frustrerte over dommeren som de mente ikke hadde en eneste korrekt avgjørelse før pause. Sakligheten i kommentarene som ble slengt fra begge lag var omtrent på det nivået en kan forvente i 6. divisjon, og heldigvis kom styrtregnet som sørget for at publikum i stor grad søkte tilflukt. 

Et par minutter før pause scoret Martin "Maradona" Aass 4-2 etter at han nok en gang dro av en haug med spillere å satte ballen i mål. Dermed gikk vi til pause med en ledelse på to mål og godt humør. 

2. omgang fortsatte i det sporet vi ønsket, hvor vi hadde god kontroll bakover og klarte å utfordre på overganger innledningsvis. Etter drøyt fem minutter satte Martin Aass sitt andre og lagets femte mål for dagen, og vi ledet med tre mål. 

Etter målet fortsatte vi å spille fornuftig, hadde bra kontroll, og holdt Raufoss på en armlengdes avstand selv om vi sank noe mer bakover i banen. Da det var spilt drøyt en time skulle imidlertid Raufoss få slippe inn i kampen igjen for fullt. En av deres spiller falt i bakken som en potetsekk på en dødball, og dommeren pekte på straffemerket. Hva hjemmelaget sa skal vi ikke gjenta, men vi kan si det var en viss uenighet med avgjørelsen uten at den ble endret. 

Fra straffemerket var Raufoss sin spiller sikker selv om Anton var på ballen, og plutselig var det kamp igjen. Raufoss fikk naturligvis blod på tann etter scoringen, og trykket på. Vi stod bra i mot lenge, og til tross for noen Raufoss-sjanser hadde vi ålreit kontroll, helt til det var spilt 83 minutter da 5-4 kom. Et pent angrep av Raufoss som ble avsluttet med et godt innlegg og en umarkert spiller på bakre stolpe. 

Da dette målet kom kan vel de fleste tenke seg hva som skjedde videre. Vi stod i mot til to minutter på overtid, hvor vår ellers fantastiske målvakt var litt uheldig og Raufoss utlignet til 5-5. Dette var etter det vi kan huske også første gang de var opptatt av noe annet enn å surve over dommeren og alt annet da jubelen naturligvis var stor. Flere mål ble det ikke, og lagene delte poengene. 

Det er ikke meningen å ta fra Raufoss et sterkt comeback, men det er vanskelig å si noe annet enn at denne kvelden ga vi fra oss to poeng. Skuffelsen etter kampen var selvsagt stor, og revansjelysten før kampen mot Eina om halvannen uke er desto større. 

Uavgjort på Fauchald

lagt inn 3. jun. 2017, 06:45 av Hans Svellet   [ oppdatert 3. jun. 2017, 06:50 ]

Fredagens oppgjør på Fauchaldplassen hadde alt et ekte lokaloppgjør skal ha, men ingen av lagene maktet å avgjøre kampen til tross for gedigne sjanser begge veier. 

Vi åpnet tamt, mens kappinga gjorde det motsatte. Det gikk som det måtte gå, og etter ca 10 minutter gikk hjemmelaget opp i ledelsen. Etter et par greie sjanser tidlig, og et par dødballer kom 1-0 på et skudd fra 16-meter etter en corner. Frem til da hadde vi stått med lua i hånda og sett på. 

Etter målet tok vi oss sammen, og utover omgangen tok vi mer og mer over spillet. Det defensive ble strammet opp som vi kan på vårt beste, og vi kjørte overganger. Først utlignet vi til 1-1 ved Jørgen Pedersen etter en fin overgang og litt klabb og babb på vei mot mål, før Martin Aass dro av 3-4 Kapp-spillere som sannsynligvis fortsatt er svimle og satte 1-2. Han som gikk på den siste skuddfinta har vi enda ikke sett at har kommet tilbake fra kiosken. En som imidlertid kom tilbake fra kiosken var broren til Martin, Jonas, som i pausa ble observert i køa sammen med far. 

Vi kjørte den siste drøye halvtimen av 1. omgang, og til tross for to mål burde og kunne det fort vært flere, men vi gikk til pause med ledelsen 1-2. 

Den 2. omgangen begynte vi som den første og inviterte med det hjemmelaget inn i kampen igjen. Et hjemmelag som hadde bestemt seg for å utfordre den bakre fireren vår på fart. Heldigvis er det så mye tempo i alle våre bak der, så stort sett gikk det bra, men vi ble så baktunge at målet bare måtte komme, og det gjorde det. 

Etter målet fortsatte Kapp å trykke, mens vi heldigvis klarte å finne tilbake til et litt tryggere forsvarsspill. I perioder kjørte Kapp bra på, men vi stod i mot og opptrådte akkurat passe kyniske, blandet med noen hodeløse involveringer som skapte trøbbel for oss selv. 

Utover omgangen jevnet det seg også litt ut i banespillet, samt at vi klarte å kjøre noen veldig gode kontringer. Kapp hadde sine sjanser til å avgjøre, men skal vi være ærlige hadde vi minst like store om ikke større. Mohamad Hussein kom rundt på kanten og kunne lagt 45 grader ut til 2-3 spillere på full fart inn i boks, men ballen endte hos keeper. Jonas Aass var sist på et innlegg hvor store deler av målet gapte mot han, men avslutningen gikk dessverre ikke i mål for å nevne et par. 

I tillegg til de to nevnte kom Mohamad seg gjennom enda en gang et par minutter før slutt. Han gikk i bakken inne i 16-meteren. Alle røde ville ha straffe. Alle hvite og blå var nervøse for at det skulle bli straffe. Dommeren pekte på 5-meterstreken. 

Minuttet senere ble samme mann utvist for en takling langs sidelinjen, og vi måtte spille tilleggstiden med en mann mindre. Et soleklart rødt kort. 

Til tross for utvisningen red vi av og dro med oss ett poeng hjem fra Kapp. Enda ett viktig poeng, og ikke minst - vi er fortsatt ubeseiret på Fauchaldplassen. 

Til uka kommer Raufoss 3 til Lena. Etter en pangstart har de nå tre strake tap, så vi regner med det er en revansjelysten gjeng vi møter. Kampen spilles onsdag 7. juni klokka 19:00. 

1-10 of 22