Nyheter B-Laget 2015
Prisvinnere i 2015
Følgende er av en jury bestående av 7 spillere plukket ut. Toppscoreren er selvsagt basert på statistikk;-)
|
Tap og slutt for i år
Vips har nok en fotballsesong gått. Det hele endte med tap mot Redalen 2 på hjemmebane søndag ettermiddag, og vi ender enten tredje- eller fjerde sist på tabellen. Søndagens kamp var til tross for tapet ikke så aller verst. Allerede på oppvarmingen merket vi at vi hadde en god dag. Innstillingen og innsatsen her var bedre enn på veldig, veldig lenge, og vertfall noe helt annet enn før kampen mot Øyer-Tretten. Til tross for at vi hadde innstillingen og viljen, ble vi i den første omgangen veldig baktunge. Spesielt etter at Håkon Svellet førte ballen over halve banen og satte 1-0 i mål. Frem til da hadde ikke Redalen skapt all verden, men de hadde hatt ballen i 70% prosent av tiden. Etter omtrent et kvarter måtte Lars Alund forlate banen. For en gangs skyld skjedde det frivillig, og ikke som følge av en skade eller rødt kort. Inn kom Kenneth Worral, som leverte en meget god kamp på midten. Etter målet vårt hadde Redalen ballen enda mer, men så lenge de stod å trillet frem og tilbake på egen halvdel brydde vi oss ikke så mye. Vi tenkte også at det var bedre å ikke bruke alle kreftene med en gang, da vi ikke hadde flust av spillere på benken. Ballinnehav er ikke noe som alltid betaler seg i mål, men for Redalen skulle det til slutt gjøre det søndag. En av deres spillere fikk ballen ute ved hjørneflagget. Mot tre litt for passive Toten-spillere driblet han seg inn i 16-meteren. Der ble han felt, og dommeren pekte på straffemerket. Fra 11-meteren var han sikker og utlignet. Etter målet fortsatte det i samme spor, der Redalen styrte spillet, men slet med å komme til de store sjansene. Dermed gikk vi til pause på 1-1. I pausa bestemte vi oss for å presse de litt høyere i 2. omgang, da forsvarsrekka deres hadde vist at de ikke var veldig komfortable med å bli presset hardt med ball i beina. Det tok litt tid før vi klarte å få til det, men når vi fikk det til, så var vi gode. En lang periode av 2. omgang dominerte vi alt ute på kunstgresset. Vi vant dueller, traff på flere pasninger enn normalt, beholdt roen når vi burde det og gjorde ting enkelt for hverandre. Dessverre slet vi litt med å komme til veldig mange store sjanser, men strengt tatt hadde vi sjanser nok til at vi burde tatt ledelsen. Da vi ikke klarte å ta ledelsen, slapp vi i stedet Redalen inn i kampen, og det utnyttet de med et par av sine beste spillere i spissen. Som i vår glapp vi i markeringa på et innlegg, og som i vår headet Redalen inn et ledermål omtrent ti minutter før slutt. Vi prøvde å jage en utligning, men kreftene var ikke der, og i stedet scoret Redalen nok en gang. Dermed stakk Redalen av med alle tre poengene søndag ettermiddag. Med det er sesongen vår over, og med tanke på oppmøte både på trening og kamp de siste ukene gjør ikke det så mye. Det begynte å gå på stumpene løs. Nå tar vi en velfortjent ferie, før vi ser på om vi begynner å trimme litt igjen inne i Totenhallen når det blir mørkt og kaldt ute. Vil benytte anledningen til å takke alle A-lagsspillere og juniorer som har hjulpet oss med å stille lag denne sesongen. Vi syntes det er veldig moro med fotball, men frafallet har vært veldig stort utover sesongen. Da er det moro at dere tar dere tid til å bidra slik at vi har klart å gjennomføre sesongen på en akseptabel måte, selv om resultatene kunne vært bedre. |
Storseier mot Kapp
Det ble til slutt en komfortabel seier mot Kapp på Fauchaldplassen onsdag kveld, da vi scoret hele sju ganger, mens hjemmelaget scoret kun ett.
De siste årene er Urbane Totninger og en og annen konsert det eneste som har fristet oss til Kapp, men i år har de altså fått på beina fotballag igjen. Det kan se ut til at konsert og show er det kappingene selv har vært mest opptatt av de siste årene også, noe som har gått litt ut over kvaliteten på fotballaget.
Hjemmelaget åpnet kampen best mot et tamt Toten-lag. Det var ikke veldig mye futt i kappingene heller, men litt mer enn i de røde. Tempoet ute på banen var så lavt, at gåfotball ble redefinert det første kvarteret på Fauchald onsdag kveld. Til tross for det ikke eksisterende tempoet kom hjemmelaget til et par sjanser innledningsvis i kampen, men Manuel Neuer, nei Hans Svellet var det, i målet til FK Toten holdt gjestene inne i kampen. På et godt skudd fra 17-18 meter fikk han slengt opp en arm og slått ballen i tverrliggeren. Returen plukket han selv opp, før medspillerne fikk huden full. Det tok altså ikke mer enn et kvarter før kjipperhuggu var på plass hos utespilleren.
Runden med kjeft så ikke ut til å hjelpe, for det var fortsatt like tamt utpå der etterpå. Vi prøvde å spille, men fikk det ikke helt til da vi hadde ballen. Vi kom på halvdistanse hele tiden, og ga Kapp litt for enkelt spillerom da vi ikke hadde ballen. Men så, nesten ut av intet kom 0-1 på en corner. Håkon Svellet la inn i feltet, der Dag Alund ventet og satte 0-1. Fullt fortjent. Med tanke på at vi hadde endt opp med å slå en del langt frem til da, og skapte sjanser etter dødball syntes nok noen vi kanskje var litt kyniske. Vi er ikke uenige.
Målet tente en liten gnist i kampen, og like etter lå også 0-2 i nettet bak Kapp sin keeper. Håkon Farås la inn til Håkon Svellet som skjøt. På egen retur var han frempå, og vips 0-2 i løpet av bare 2-3 minutter.
Vi hadde klart å få kampen litt mer inn i vårt spor, uten at vi på noen som helst måte hadde kontroll. Til det var avstanden mellom lagdelene alt for stor, og vi var fortsatt for passive. Det utnyttet Kapp, og spilte seg til noen sjanser. «Dette er en eneste stor målsjans,» som en av spillernes deres ropte var nok en overdrivelse, men de skapte absolutt noen halvsjanser. Til slutt utnyttet de også en av sjansene, da de kom rundt på kanten og fikk lagt inn i feltet til tidligere Toten-spiller Espen Langerud som plasserte ballen i nærmeste hjørne. Vips var det full kamp igjen.
Kappingene jaget utligning, men i stedet var Toten-spiller og kapping Anders Evenstuen frempå og la på til 1-3, som også stod seg til pause. Det var ikke ufortjent, men resultatet må sies å ha vært noe flatterende. To mål bedre var vi ikke i 1. omgang.
I pausa kom Trond Aass inn for Amund Berg som dro til Lena for å spille juniorkamp. Vi bestemte oss også for å justere presset litt da vi syntes vi hadde slitt med store avstander mellom lagdelene i første omgang. I tillegg fantes det ikke aggressivitet i presset, så vi ble enige om å starte i en boks og jobbe oss utover.
Den andre omgangen ble aldri spennende. Vi trillet ball, og kappingene løp stort sett mellom. Når vi satte 1-4 var kampen i realiteten punktert. Kapp prøvde seg litt, men slet med å bryte gjennom. De slo litt inn i bakrom, men Neuer var offensiv og plukket opp gjennomspillene. I stedet scoret vi tre ganger til, og vant dermed hele 1-7. Det ble faktisk ingen kort i lokaloppgjøret, noe som egentlig peker mot en finspilt kamp, men Lars Håkensbakken skal vel prise seg lykkelig for at han ikke fikk kort da han satte inn en takling som kvalifiserte til høstfarger.
I den andre omgangen fikk vi til mye mer spill enn i den første, og ballen gikk mye bedre i laget. En kombinasjon av at Kapp ble slitne og at vi vel må innrømme at vi stilte et godt lag var nok hovedgrunnene til det.
Nå gjenstår kun en kamp denne sesongen, da Redalen 2 kommer til Lena søndag klokka 15:00. |
Tap mot Øyer-Tretten
Det er ikke ofte vi spiller kamp på søndager, og da Øyer-Tretten kom på besøk til Lena stadion søndag kveld så vi hvorfor. Vi trener stort sett søndager, og har for så vidt gode erfaringer med det, men det er visst noe annet å spille kamp kunne det se ut til.
Allerede på oppvarmingen merket de fleste at ting ikke fungerte helt optimalt. Pasningene var så som så, men det hender det jo at de er uansett. Praten var fraværende, heller ikke noen sensasjonell nyhet. Vi holdt på å skade hverandre da vi spilte, men heller ikke det er helt uvanlig. Det var bare det at alle disse tingene skjedde samtidig. I garderoben før start sa vi at vi skulle glemme oppvarmingen, og kline til når dommeren blåste i fløyta. Så sagt, så ugjort.
Gjestene fikk tidlig et grep om kampen, mens vi slo feilpasninger, kom på etterskudd, ga bort bakrom, kjeftet på dommer, motspillere og hverandre. Bedre ble det ikke av at de fikk presset inn 0-1 på en corner de til slutt fikk slått. For det tok sin tid. Alt Øyer-Tretten foretok seg tok tid for øvrig, utenom når de vant ballen på midten og banket den i bakrom på første berøring. På innkast skulle det flyttes opp, og backen som var helt i motsatt hjørne og ende av banen skulle kaste. At Øyer-Tretten gjorde det er for så vidt helt greit, at de fikk lov til det syntes vi kanskje ikke var like greit.
Utover den 1. omgangen fikk vi litt bedre kontroll bakover, men fremover skapte vi ikke all verden. De gangene vi prøvde å spille oss gjennom midten ble det som regel brutt fordi vi brukte en berøring eller fem for mye, mens de gangene vi slo langt hendte det at det skjedde litt. Ikke mye, men litt. Vi mener å erindre at vi kom til en sjanse eller to i den første omgangen, men noe flere enn det var det ikke.
I pausen gjorde vi fire bytter og ble vi enige om å klinke til i 2. omgang. 2-3 minutter ut i 2. omgang stod det 0-2. Ei meget lav sol må få litt av skylda, men ikke all skyld. Om humøret ikke hadde vært det beste i 1. omgang, så ble det ikke spesielt mye bedre av 0-2 i mot. Og omtrent ti minutter ut i 2. omgang fikk Lars Alund marsjordre med to gule i løpet av noen sekunder, da han var litt uenig med dommeren.
På dette tidspunktet var det nok en del som så mørkt på våre muligheter, spesielt med tanke på hvor tamme vi hadde vært. Men i stedet så skjedde det som ofte skjer, laget som får en utvist biter tenna sammen, og herfra og inn var vi det beste laget. Plutselig begynte vi å gjøre ting litt enklere, vi tok i litt ekstra og klarte etter hvert å legge litt trykk på gjestene. Dette trykket resulterte relativt kjapt i at vi reduserte til 1-2, da Amund Berg ble spilt fri inne i 16-meteren og avsluttet enkelt i mål. Håpet var tent.
Dessverre så klarte vi å gi bort et mål noen minutter senere, etter at de omsider fikk tatt avspark. På en relativt sjelden visitt i den 2. omgangen fikk de innkast nesten ved hjørneflagget. Veldig passivt forsvarsspill ga dem enkelt en 1-3 scoring, og litt ro igjen.
Mens de kom seg tilbake på riktig side gjorde vi et bytte og la om til tre bak. Joachim Enger kom inn på topp som tankspiss, og vi pumpet ballene opp mot mål. Den lite underholdende fotballkampen ble faktisk mer underholdende da vi la om til denne stilen, for vi klarte å skape flere sjanser. Til slutt så endte det med at vi presset frem et straffespark. Skolissa til Amund Berg hektet seg fast i knottene til en av Øyer-Tretten sine spillere, og Amund gikk i bakken. Soleklar straffe. Fra 11 meter var Henrik Svellet sikker, og limte ballen inn ved stolperota. Vips var det virkelig kamp igjen. Etter straffemålet slo dommeren av en lengre prat med omtrent hele Øyer-Tretten, mens vi utålmodig ventet på å komme i gang så vi kunne utligne. Da vi omsider kom i gang igjen, fortsatte vi å trykke gjestene bakover med vår ganske enkle spillestil, og kunne fort fått en utligning. Cornere, innlegg og baller som spratt hit og dit kunne med litt flaks resultert i scoring. Vi syntes faktisk vi hadde fortjent det også, til tross for den svake 1. omgangen, men det ville seg ikke. Selv ikke da Anders Kristoffersen kom opp på en corner helt på tampen fikk vi ballen i mål, og kampen ebbet ut med 2-3. Nå gjenstår kun to seriekamper denne sesongen. Først venter Kapp borte, før Redalen 2 venter hjemme i siste serierunde. |
Kampen mot Øyer-Tretten flyttet
Det begynner å bli skikkelig høsten ute, noe været har bekreftet de siste dagene. Et annet sikkert høsttegn er at gårdbrukere har en litt mer travel periode, med innhøsting osv. Som følge av dette er lørdagens kamp mot Øyer-Tretten flyttet til søndag, da det er sausanking i Gudbrandsdalen lørdag. Det er sausanking på Toten også, så dette er en vinn-vinn situasjon. Vinn-vinn er det til tross for at det er landskamp denne kvelden. Med alle forfallene landslaget har fått, så frykter kanskje supporterne våre at vi stiller svakere som følge av landslagsoppdrag på noen av våre spillere søndag, men vi kan roe nervene deres, da Høgmo godtok forfallene våre også. Enkelte vil sikkert også stille spørsmålstegn ved om søndag er en god kampdag for oss, men vi kan forsikre om at det ikke er noe problem. Vi trener ofte søndag kveld, og vi pleier å være veldig gode da! Med ei god trimøkt torsdag kveld skal vi være godt forberedt. Kampen mot Øyer-Tretten spilles søndag 6. september klokka 18:00 på Lena stadion. |
Kontret i senk av Lillehammer 3
Vi fløy høyt etter mandagens overhøvling av Gausdal, men torsdag kveld kom vi brutalt ned på jorda igjen da vi krasjlandet med hodet først og Lillehammer 3 kontret oss i senk på Stampesletta. Kampen åpnet egentlig ganske bra for vår del, og vi hadde stort sett grei kontroll bakover, samtidig som vi klarte å spille oss til noen store sjanser. Henrik Svellet var alene gjennom med keeper tidlig, men avslutningen gikk rett på keeper. Magnus Sveen kom litt senere rundt på kanten og et knallhardt skudd langs bakken ble så vidt holdt ute av hjemmelagets keeper. Også Amund Berg kunne fort sendt oss i føringen, men det ville seg altså ikke foran mål. Hjemmelaget var derimot mer effektive. Før kampen var det en ting vi husket fra møtet på Skreia i vår - de hadde noen raske angrepsspillere. Akkurat det hadde vi tydeligvis glemt da vi kom ut på banen, for da kjørte vi alle mann i angrep og etterlot masse rom å kontre i. Det utnyttet hjemmelaget i forkant av 1-0. Anders Kristoffersen var heller ikke helt heldig, og vi får håpe grepet er bedre om noen dager. 2-0 kunne derimot ikke Anders gjøre noe med, da de nok en gang fikk kontre på oss. Når de litt senere fikk score 3-0 var det etter en corner som også kom som følge av en kontring. Vi ble rett og slett kontret i senk av et kjapt Lillehammer-lag. Igjen. Lillehammer kunne fort også scoret enda en gang på kontring, men Lars Håkensbakken viste fantastisk forsvarsspill da han brøt et innlegg like foran en Lillehammer-spiller og styrte det iskaldt en meter utenfor mål. Full kontroll. Strengt tatt burde vi scoret minst ett, men kanskje både to og tre i den første omgangen, men det hjelper veldig lite når sjansene ikke settes i mål. Vi gikk dermed til pause tre mål bak etter en litt tam omgang defensivt, og ineffektiv omgang offensivt. Til tross for at vi lå under med tre til pause hadde vi ikke gitt helt opp, og vi tok litt tak i kampen i den 2. omgangen. Det resulterte til slutt i en redusering som tente håpet ytterligere. Målet var for øvrig av den fantastiske sorten, da Simen Fodstad klinte til fra 20-25 meter og ballen føyk utagbart inn forbi Lillehammers keeper. Definitivt dagens mål, sannsynligvis årets mål. Håpet ble imidlertid fort slukket, da Lillehammer fikk sette 4-1 kort tid etter. For en gangs skyld var det ikke etter en kontring. Noe annet som var slukket var lyskasterne rundt banen, og utover den 2. omgangen var det bare så vidt vi skimtet både medspillere og ball ute på banen. Etter dette gikk lufta litt ut av oss, og det ble aldri spennende. Hjemmelaget fikk straffe 10-15 minutter før slutt, da Magnus Sveen løp opp igjen en Lillehammer-spiller og felte han inne i 16-meteren. - Følte den første sjansen der var større enn straffe, sa Magnus etterpå. Og det fikk han forsåvidt rett i, da Anders Kristoffersen flott reddet straffesparket. Samme mann vartet opp med nok en god redning kort tid etter, før han også fikk hjelp av stolpen på tampen. Dermed endte det 4-1 på Lillehammer i en kamp som vekte til live en del minner fra vårsesongen. Vonde minner om at vi har nok sjanser selv, samtidig som vi slipper inn litt for enkle mål. Nå blir det ei drøy uke med straffetrening før Øyer-Tretten kommer på besøk til Lena stadion lørdag 5. september. |