Klubb‎ > ‎Arkiv‎ > ‎Arkiv 2015‎ > ‎Nyheter B-Laget 2015‎ > ‎

Så nære, så nære...

lagt inn 12. mai 2015, 14:17 av Hans Svellet   [ oppdatert 12. mai 2015, 14:21 av FK Toten ]
Langt, langt inn i tilleggstiden stod det 1-2 på Vingrom i favør FK Toten. Like etter pekte dommeren på straffemerket inne i Toten sin 16-meter, da han mente en Toten-spiller handset. Hjemmelaget utlignet og dommeren blåste av. Om det var hands eller ikke vet vi ikke, da vi ikke vet hva som er hands og ikke lenger. Vår mening er vertfall at denne videoen beskriver reaksjonene ute på banen: 
Vi reiste til Vingrom med 12,5 utespillere og uten keeper. Av de som var med hadde vi fire spisser og tre forsvarsspillere. 

Etter å ha sett hvor lite målfarlige spissene var på trening på søndag, satte vi en av de i mål. Ola Sandbæk løste oppgaven godt, og var til og med etter det velplasserte straffesparket på overtid. 

Vi hadde fortsatt en spiss til overs, som bommet litt på opplegget under treningsleiren i Las Vegas, og ikke var i sitt livs form. Da valgte vi å plassere han i den posisjonen på banen hvor man ikke må løpe en meter etter hva vi har sett på A-laget, nemlig ankeret. 

Det var litt latter da dagens formasjon ble introdusert, men 3-5-2 fungerte akkurat som vi håpet. Juventus-varianten vel og merke. Om vi leverte like bra som Juventus får andre vurdere, men at formasjonen fungerte er det liten tvil om. 

Benken: Martin Aass og Lars Håkensbakken

Stopperrekka med Eng, Enger og Svellet var duellsterke. Vingbackene Sveen og Farås løp et maraton hver, mens 2xAlund og Sørli vant mye sentral, samt klarte å trykke godt etter offensivt. På topp løp spissparet med Evenstuen og Svellet gjennom i bakrom, eller skjermet unna stopperne til Vingrom. 

Resepten før kampen var enkel, og hvis det er en ting vi med sikkerhet kan si vi gjorde like bra som Juventus, så var det å være kyniske. Hverken banen eller teknikken til en del ba opp til mye småspill, så vi feide ballene opp på topp. De første 45 klarte midtbanen å trykke bra etter, og rundt offensiv 16-meter spilte vi litt ball også. Forsøkene på dette lenger bak i banen ble fort avblåst. 

Det vi skapte mest på, var stikkere gjennom Vingrom sitt forsvar, men dessverre var ikke spissene helt ferdig bommet etter søndag. Ved en 3-4 anledninger var vi alene gjennom med keeper, men målet lot vente på seg. Heldigvis kom det til slutt, da Anders Evenstuen spilte frem Henrik Svellet som satte 0-1 fullt fortjent. FULLT FORTJENT. 

Like fortjent var det ikke da hjemmelaget utnyttet en liten kommunikasjonssvikt bakerst hos oss, og trillet 1-1 i mål. Men rettferdigheten skulle seire i 1. omgang, og Anders Evenstuen sendte oss tilbake i føringen noen minutter før pause. Vi burde ledet med 2-3 mål til pause, og vi tror sjansestatistikken telte 0-7 i vår favør. 

Om hjemmepublikumet trodde vi hadde vært kyniske de første 45 minuttene, så måtte de tro om igjen. Vi fortsatte i samme spor i den 2. omgangen. Klinte til i duellene, spilte enkelt og siktet på bakrommet med pasningene. Pent var det ikke, men det var så nære å holde til sesongens første seier. 

Hjemmelaget presset mer og mer på utover den 2. omgangen, da de orket mer. En kombinasjon av 6-7 innbyttere som ble byttet inn og ut i hockeystil, og noen langrennsløpere som holdt litt bedre enn våre som blant annet hadde et landstreff i helga i bagasjen.  Selv om Martin Aass hadde et godt innhopp i den 2. omgangen, ble det litt for tungt. 

Vi klarte ikke å flytte opp spillet nok, og dro på oss en del spill. Til slutt presset hjemmelaget frem den tidligere nevnte straffen, og utlignet. Ufortjent var det kanskje ikke, men utrolig bittert med tanke på sjansene i 1. omgang og den veldig sene utligningen. 

En slukøret gjeng dro dermed hjem fra Vingrom med ett poeng, men de fleste følte at det var to tapte poeng. Til uka venter to kamper hjemme, da Faaberg 2 og Biri kommer til Skreia mandag og torsdag. 

Comments