Klubb‎ > ‎Arkiv‎ > ‎Arkiv 2016‎ > ‎

Nyheter B-Laget 2016

De gamle er fortsatt eldst

lagt inn 23. aug. 2016, 04:42 av Hans Svellet   [ oppdatert 23. aug. 2016, 04:56 av FK Toten ]

Tirsdag kveld spilte B-laget sesongens nest siste kamp (ja du leste riktig) da Håjendammen ventet "borte" på Lena stadion. Kampen var tydeligvis for nærme hjemme, da oppmøtetidspunktet sjelden har vært dårligere overholdt. Er vel som med de som bor nærmest skolen som alltid kommer sent osv.

Før kampen fikk vi vite at det skulle være dommertrio i kampen. For en gjeng som er vant til å spille med kun en dommer var dette en stor overgang, og offsideregelen ble gjennomgått i garderoben før kamp.

Da selve kampen kom i gang skulle det vise seg at det var en plan som gjaldt begge veier. Det var ikke "tiki-taka" for å si det sånn. Den første omgangen var forholdsvis jevn, uten alt for mange store sjanser. Hjemmelaget med sin hurtighet satset på overganger, mens vi lyktes best når vi fant noe bakrom bak den lynraske forsvarsfireren deres. Anders Evenstuen hadde et skudd i tverrliggeren, men utenom det var vi ikke veldig farlige. Et par gode skuddmuligheter gikk himmelhøyt over, og vi slet med å utnytte noen gode dødballer.

Som nevnt var det ganske jevnt utpå gressmatta, men å si at Håjendammens 1-0 scoring var fullt fortjent er en overdrivelse. En ball i bakrom ble utnyttet godt, og plutselig lå ballen i nettet etter en snau halvtime. Med kun en dommer hadde dette målet lett blitt feilaktig annulert for offside, så litt bittert var denne greia med tre dommere.

Det siste kvarteret av omgangen slet vi med å få til så mye mer enn å skrike på hverandre, motstander og dommere, samt slå en god del feilpasninger. Dermed gikk vi til pause ett mål bak.

Etter pausen klarte vi å ta tak i kampen, og det ble litt mindre av både feilpasninger og kjefting. Vi spilte oss til mange sjanser og dødballer. Dødballene ble for øvrig godt levert, og til slutt kom også utligningen. Joachim Enger headet en corner tilbake inn foran mål, der ballen var innom Anders Evenstuen før den traff Hans Svellet og gikk i mål. En fortjent utligning som også bør være en het kandidat til årets mål.

Dessverre gikk det kun tre minutter før hjemmelaget utnyttet en glipp hos oss, og kontret inn 2-1 på sin eneste målsjanse etter pause. Rutinen ble etter dette Håjendammens viktigste kort, og det spilte de godt. Effektiv spilletid de siste 20 minuttene var kanskje 10 minutter, og det ble dessverre litt knapt med tid for oss. Vi prøvde etter beste evne, men dessverre er det ikke alltid evnene strekker helt til. Som for eksempel da en litt overivrig eldstemann Svellet brente til fra 25-30 meter på direkten på overtid.  Vi hadde også flere gode sjanser før dette, men klarte ikke å få ballen i mål, og Håjendammen trakk altså det lengste strået, i en kamp hvor rutinen avgjorde.

Det ble utover 2. omgang litt høyere temperatur ute på gressmatta, men det er langt fra det verste oppgjøret vi har vært med på. Stort sett god tone mellom lagene, som var mer opptatt av å rope på hands, straffer og dytter i ryggen. Muligens var det noen som slapp litt billig unna ved et par anledninger, men et levende og spennende lokaloppgjør helt til dommeren blåste av.

Nå gjenstår en kamp for B-laget, før en etter hvert svært amputert sesong er over allerede 5. september.

Høstens første seier kom mot Vingar

lagt inn 17. aug. 2016, 03:34 av Hans Svellet   [ oppdatert 17. aug. 2016, 03:34 av FK Toten ]

Vi har historiens korteste høstsesong som følge av at det snart er flere lag som har trukket seg enn som fortsatt spiller fotball, og derfor var det godt at vi tirsdag kveld endelig var tilbake på vinnersporet. Vingar var vertskap på det som må være kretsens minste bane. Gressklipperen hadde nok ikke blitt tatt i bruk etter ferien heller, uten at det gjorde noe. Ballen oppførte seg tross alt likt for begge lag.

Kampen åpnet med lange baller begge veier, avløst av feilpasninger langs bakken. Penspillet var det bare å glemme, for her var det dueller og krig som gjalt. Det førte til litt tut og kjør, uten at det var spesielt høyt balltempo, og som tidligere nevnt mange feilpasninger.

Bilde: Et ganske vanlig syn på Vingar tirsdag kveld - langpasninger.

Etter hvert fikk kampen satt seg litt, og hjemmelaget fikk et ørlite overtak. På en lang ball etter corner så høyreback Svellet ut til å ha kontroll på ballen, men feide den rett i en Vingar-spiller som kunne ta med seg ballen og sette den i mål mer eller mindre alene med keeper.

Heldigvis for eldstemann Svellet hadde han to yngre brødre på laget som sammen skulle fikse utligningen kun minutter senere. Et langt innlegg fra Håkon endte etter klabb og babb hos Henrik som pirket inn utligningen. Samme mann sendte oss i føringen litt senere i kampen omtrent på samme måte, og burde strengt tatt gått til pause med et hat-trick da han brente en gedigen sjanse. Hjemmelaget hadde også litt å by på, men flere mål ble det ikke før pause.

Etter pausen var det hjemmelaget som kom til de største sjansene. Stort sett etter dødball eller noe ræking. Det var det som funket best for begge lag. Til slutt spratt ballen også riktig vei for dem, og vi var like langt. Hjemmelaget fortsatte å skape de største sjansene etter utligninge, og ballen gikk i stolpen 2-3 ganger. At vi hadde griseflaks en periode der er en kraftig underdrivelse.

Noe måtte gjøres, det så alle, og et par bytter ble gjort. Eirik Bekkemellem var en av de som kom inn, og i løpet av kort tid hadde han sendt Toten i føringen. Fullt fortjent var det kanskje ikke, men endelig hadde vi litt tur også. Herfra og inn kontret vi Vingar mer eller mindre i senk. Eirik Bekkemellem scoret ett til, mens Anders Evenstuen scoret to, slik at vi til slutt vant 2-6. Til tross for seks mål var Eirik sin feiring av hans andre mål 2. omgangs store høydepunkt. Vi kan ikke huske å ha sett noen dra av seg drakta i 5. divisjon før, men med tanke på kroppsfasongen til en del er det kanskje ikke så rart. Mye trange trøyer som er vanskelige å vrenge av ute å går.

Vingar prøvde mellom våre mål litt å slå tilbake, men fra 2-4 og ut var det aldri tvil, og vi sikret høstsesongens første seier. Nå venter Håjendammen borte på mandag, før Gausdal venter hjemme i siste serierunde mandagen etter.

Surt tap mot Lillehammer 3

lagt inn 11. aug. 2016, 00:05 av Hans Svellet   [ oppdatert 11. aug. 2016, 00:05 av FK Toten ]

Tirsdag kveld var det igjen duket for 5. divisjonskamp på Lena, da Lillehammer 3 tok turen. Lillehammer er et av lagene som kjemper i toppen, og om de vinner hengekampene sine vil de være serieleder.

Som følge av at vi visste vi skulle møte et godt lag ble vi enige om å være litt smarte, og tro det eller ei, det klarte vi å være også. Den første omgangen var jevn, men vi følte selv vi hadde et lite overtak spillemessig. Vi klarte å variere godt mellom å spille kort og langt, og følte vi hadde forholdsvis grei kontroll defensivt. Sjansemessig var vi også hakket vassere, og både kunne og burde ledet til pause.

Som følge av den gode 1. omgangen gjorde vi ingen endringer til pause, men valgte å fortsette i samme spor etter pause. Det klarte vi også til å begynne med, men etter noen minutter glapp det litt defensivt, og Lillehammer gikk opp i 0-1. Å si det var fortjent vil være en overdrivelse.

Vi malte på, og fortsatte vårt gode spill. Det førte til sjanser, og kun åtte minutter etter Lillehammer sitt mål fyrte Amund Farås av fra 20 meter. Skuddet føk i mål, og vi var like langt. Fullt fortjent var det strengt tatt også.

Etter dette tok kampen en liten vending, og det ble flere avblåsninger enn det var spill. Vi fikk spilt litt fotball mellom avblåsningene også, men stort sett var det fordi vi ikke hørte fløyta over all skrikingen og survingen. Billige frispark i det ene øyeblikket, og åpenbare frispark som fikk gå i det neste gjorde det vanskelig å vite hvor linja lå.

Med et kvarter igjen fikk gjestene et frispark like utenfor 16-meteren som i utgangspunktet var billig, men i denne kampen ikke overraskende i det hele tatt. Frisparket gikk i mål, gjestene ledet igjen og feiret som om de hadde vunnet VM.

Det siste kvarteret handlet det meste om å jage utligning, og vi klarte å legge et godt trykk på gjestene. At vi burde fått med oss en utligning og dermed et poeng er det ingen tvil om, men vi klarte dessverre ikke å sette ballen i mål. Dermed endte det med et surt tap. Etter å ha roet oss litt innser vi imidlertid at vi gjorde en veldig god kamp, og vi kan se frem mot en spennende innspurt de siste ukene. At det snart er like mange lag som har trukket seg som er igjen i avdelingen er surt, og betyr at vi er ferdig med moroa om bare tre uker.

Tap i høstpremieren

lagt inn 1. aug. 2016, 00:31 av Hans Svellet   [ oppdatert 1. aug. 2016, 00:38 av FK Toten ]

Etter en sommer preget av noe trening og mye ferie reiste 5. divisjonsgutta lørdag til Stav idrettsplass hvor Øyer-Tretten ventet. Flere forsøk fra begge lag på å flytte kampen på grunn av ferie førte til at vi spilte den som først oppsatt.

Vi bestemte oss for at vi ikke skulle gå ut så høyt, da det var varmt vær denne lørdagen. Det er nok mange som har jobbet med væskebalansen i sommer, men om det ville gi oss noen fordel denne lørdagen var vi svært usikre på, og gikk derfor for et lavt press. Etter litt research fant vi også ut at hjemmelaget hadde en treningsleir på Kypros i vinter, og vi regner med at de sånn sett var bedre rustet for varmen denne lørdagen.

Kampen åpnet med et feriepreg de første minuttene, og både dårlige touch og innbytterpuls var svært utbredt ute på banen. Etter hvert ble det mindre av begge deler, og i stedet tok de lange ballene over. For de ble det mange av begge veier, også ble det mange dueller som vi byttet på å vinne.

Den første omgangen var ikke noe sjansebonanza, men begge lag fikk sine muligheter og halvsjanser. Hjemmelaget fikk flere enn oss, men noen overkjøring var det ikke fra laget som foran denne kampen stod uten tap.

Vi følte egentlig vi hadde ålreit kontroll defensivt, men som så mange ganger før skulle slurv i egen 16-meter straffe seg. De fikk først et unødvendig innkast, som ble kastet mot hodet til samme mann som det hadde blitt gjort hver gang før. Ballen traff hodet hans og falt ned inne i 16-meteren. Til tross for at vi var i overtall var iveren etter å rekke ballen størst hos hjemmelaget, som fikk pirket inn 1-0.

Noen minutter senere økte Øyer-Tretten til 2-0 da de tok oss på en overgang. Vi mistet ballen på vei fremover, og for ørtende gang i kampen dundret de ballen ut på kanten. Der hadde de en kjapp spiller som dro seg ned langs siden og slo  inn foran mål. Der var hjemmelaget først på ballen og skled 2-0 i mål, som også stod seg til pause.

I pausen ble vi enige om at kampen ikke var tapt, da vi på ingen måte følte vi ble overkjørt. I stedet hadde vi merket at når vi lot ballen gå i laget, så slet hjemmelaget betraktelig mer enn når vi slo de lange.

Ikke overraskende så vi umiddelbart etter pause at hjemmelaget var fornøyd med å lede. I stedet for å banke ballen fremover skulle det nå trilles i egen forsvarsfirer. De gangene vi la litt press på dem så vi at de ikke var veldig vant til å gjøre det, og ballen endte fort opp utover sidelinjen.

Det var etter et dødball vi skulle få vår redusering kun to minutter inn i 2. omgang da vi fikk frispark. Ballen falt ned inne i feltet, der Henrik Svellet var først på ballen og tente håpet for de helrøde.

Vi klarte etter reduseringen å få til mer spill enn før pause, mye på grunn av at vi turte, men også fordi varmen begynte å merkes hos begge lag. Da tenkte vi at det var mindre slitsomt å hvile med ballen i beina enn å løpe mellom. Sjanser klarte vi også å skape en periode, og blant annet Anders Evenstuen hadde en halvsjanse, men mål ble det ikke. Hjemmelaget på sin side var heller ikke ufarlige etter at de byttet ut balltrilling med bakromspasninger.

Til tross for veldig store sjanser begge veier ble det ikke flere mål i kampen, og på slutten så må vi vel være så ærlige å si at vi ikke hadde så mye å komme med. Hjemmelaget var nærmere 3-1 i sluttminuttene enn vi var utligning, men om vi hadde klart å få 2-2 hadde det ikke vært et ran.

Vi avsluttet vårsesongen fint, og håper å finne tilbake til den formen allerede neste uke da Lillehammer 3 venter. Akkurat som Øyer-Tretten et lag vi har slitt med å bikke kampene i riktig retning mot tidligere, så vi håper å snu trenden. Det er faktisk sesongens nest siste hjemmekamp, så her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid.

Seier over Kapp og fire på rad!

lagt inn 2. jul. 2016, 10:51 av Hans Svellet   [ oppdatert 2. jul. 2016, 10:51 av FK Toten ]

Egentlig trenger vi ikke å si mer da, men det skal vi allikevel gjøre. I dag skal det skrytes av samtlige i helrødt som virkelig gikk i krigen og vant den på Fauchald mot serielederen. Serielederen som før lørdag var ubeseiret. 

Det åpnet veldig bra på Kapp, da vi allerede før kampen viste at vi innehadde ferdigheter kappingene ikke hadde. Lars Alund måtte nemlig trå til med et lite kurs i hvordan man merker opp en fotballbane slik at det ble hvite streker. En bane som for øvrig har hatt en tøff vår så det ut til, og dermed ikke bød opp til finspillet vi vanligvis briljerer med. 

Tilpasningsdyktige som vi er fant vi derfor ut at vi skulle legge igjen hælsparkene og overstegsfintene i garderoben, og heller gjøre det litt enklere og vinne duellene. Det virket som om hjemmelaget hadde tenkt det samme, i tillegg til at banen som nevnt ikke bød opp til så veldig mange trekk gjennom midten. Ballene gikk derfor mye i lufta, både kort og langt, og det ble mye dueller. Dueller som vi stort sett vant. 

Kampen var også veldig oppjaget innledningsvis, med to lag som gikk hardt ut. Heldigvis for de involverte roet tempoet seg litt etter hvert, slik at vi slapp å se tøying av kramper før pause. Spillet gikk etter hvert også litt mer langs bakken, og utover omgangen koblet vi et lite grep. Dette grepet førte til sjanser, og sjansene førte til mål. 

Først ble Anders Evenstuen spilt opp på høyrekanten. Han rundet backen og slo ballen inn i feltet. Ballen var innom en kapping, men endte på bakre stolpe hvor Kjetil Reinsby enkelt kunne sette 0-1 i mål. 0-2 kom på en dødball litt sener i omgangen, da Lars Alund slo ballen på mål. Kapp sin keeper måtte gi retur, og der var Anders Evenstuen frempå og doblet ledelsen. 

Kapp skapte også noen sjanser før pause, men de helt store kom de aldri til. Et par dødballer så farlige ut, men herlig duell- og offervilje hos Toten førte til at det alltid var et rødt ben eller hode først på ballen. Dermed gikk lagene til pause på stillingen 0-2, som må sies å ha vært fortjent for et akkurat passe kynisk Toten. 

Etter pause gikk hjemmelaget ut høyt så det ut til. De stilte vertfall opp fire høyt i banen, og hadde litt mer energi på midten. Vi hadde gjort tre bytter i pausa, og hadde med det noen friske bein ute på banen. I tillegg fortsatte vi i samme spor som før pause med å vinne duellene og gjøre det enkelt. Da Lars Alund i tillegg la på til 0-3 med et langskudd koblet vi et godt grep om kampen.

Kapp klarte å legge litt trykk på oss, men kom ikke til så veldig mange store sjanser. Ved et par anledninger skjøt de over fra gode posisjoner, men Anders Kristoffersen kontrollerte de ut. Som han sa etter kampen; "hadde tatt de om de gikk under tverrliggeren." I stedet for at det ble flere mål, ble det noe hissig stemning ute på banen. Heldigvis roet det seg etter at begge lag hadde fått kvittet seg med noen skjellsord. 

De siste 10-15 minuttene kontrollerte vi kampen, mens Kapp så ut til å gi mer og mer opp for hvert minutt som gikk. I tillegg ble kampen stykket opp av mange innkast og avblåsninger. Kampen ebbet dermed ut, og vi kunne ta med oss en 0-3 seier og tre deilige poeng hjem fra Kapp, og fikk heldigvis revansjert vårens tap. 

Enkelte vil nok mene at det ikke var en veldig penspilt fotballkamp, og det kan vi være enig i. Samtidig vil vi si det var en vakker fotballkamp. Et herlig lokaloppgjør med to lag som klinte til i duellene uten at det ble stygt. 

Med det er derbyhelga til FK Toten avsluttet på respektabelt vis, med fire poeng av seks mulige på bortebane. Mye folk var det også å så på begge kampene, så en god helg for Toten. 

FK Toten 2 stilte følgende lag:
Benk: Håkon Farås, Eirik Bekkemellem, Amund Berg, Vegard Paulsen og Rasmus Ulsrud. 

2-0 er en farlig ledelse

lagt inn 21. jun. 2016, 02:02 av Hans Svellet   [ oppdatert 21. jun. 2016, 05:03 av FK Toten ]

Heldigvis gikk det allikevel bra til slutt mandag kveld da NFK Breiskallen var på besøk. Hele 9-1 stod det når kampen var over, men det var liv i kampen lenger enn resultatet skulle tilsi. 

Vi åpnet best, og gikk i strupen på hjemmelaget. Det var mye ræk og mæl i vår første gresskamp for sesongen, men hvis vi kan si at et av lagene klarte å ta ned ballen og spille litt, så var det oss. 1-0 kom tidlig, da Henrik Svellet fikk ballen litt utenfor 16-meteren og vakkert curlet den i lengste kryss på direkten. Joachim Enger doblet ledelsen litt senere med et hodestøt på en godt slått corner, og alt så ut til å gå veien.
 
I det øyeblikket vi gikk opp til 2-0 skjedde det derimot noe ute på banen. Vi trodde tydeligvis at nå var kampen avgjort og vi kunne slappe av. Det er ofte det som skjer når man leder 2-0. Man løper litt mindre og tregere, man trøkker ikke til like mye i duellene og man gjør det litt vanskeligere med ballen. Det førte til at Breiskallen fikk et frispark like utenfor vår 16-meter som de ekspederte i mål. Enkelte vil nok hevde at Anders Kristoffersen i vårt mål burde reddet frisparket, men med klissvåt bane og Zalo i hanskene skjønner de fleste at det er lettere sagt enn gjort.

Målet i mot var en liten vekker, og før pause økte Anders Evenstuen vår ledelse til 3-1 etter han ble spilt gjennom alene med keeper og satte ballen i mål.

Etter pause tok det heller ikke lang tid før vi avgjorde kampen. Anders Evenstuen la på til 4-1 fra straffemerket, før en av bortelagets spillere fikk gult kort, oppga falsk navn og dermed pådro seg rødt i samme slengen. Spørs om den karantenen blir lenger enn karantenen for tre gule ville blitt.

Om Breiskallen ikke var livsfarlige med 11 mann, så ble de ikke noe mer farlige med 10. Ikke før hele laget vårt skulle frem å score, og vi etterlot oss masse rom vel og merke. Det ga gjestene et par muligheter, men heldigvis for oss gikk skuddene langt utenfor mål.

Den første gresskampen førte også med seg noen ekstra sklitaklinger sammenlignet med tidligere, men den regntunge banen gjorde det heldigvis vanskelig med etterlsengere. Umulig var det ikke viste det seg, men det kunne vært mye verre.

Utover omgangen kastet vi som nevnt folk i angrep, mer eller mindre etter planen. Backer forsvant rett som det var på løp, og midtstopperne og midtbanespillerne gjorde det samme. Utrolig nok så skapte det faktisk mer farligheter fremover enn bakover, og da Kjetil Reinsby la på til 6-1 var det etter en kontring hvor en av midtstopperne var med frem. Amund Farås hadde for øvrig scoret vårt femte da han avsluttet et fint angrep med bredsiden litt tidligere.

Lars Håkensbakken var fus i alt, utenom straffespark, mandag kveld og slo før 7-1 en flott corner på bakre stolpe. Amund Berg var heldigvis borti ballen og kunne ikke unngå å score på corneren som hadde en skummel retning rett mot mål. Dermed fikk Håkensbakken sin andre målgivende for kvelden i stedet for å kunne snakke om corneren han slo rett i mål resten av året. 8-1 var en kjempescoring fra vår side, da Kjetil Reinsby ble truffet av et skudd som endret retning på ballen så den gikk i mål. Anders Evenstuen fikk æren av å fullføre sitt hat-trick da han med et kanonskudd satte 9-1. Heldigvis var det vått i gresset, hvis ikke er det ikke sikkert ballen hadde trillet helt over streken.

Vi jagde tosifret, men klarte ikke å score flere mål, og dermed endte det 9-1 på Lena stadion mandag kveld. Det fører til at 5. divisjonsgutta nå har tre seire på rad, og ting begynner å se litt mer respektabelt ut også i resultat og tabellsammenheng enn de gjorde innledningsvis. Faktisk er serien allerede halvspilt, da det er et par lag som har trukket seg. Nå gjenstår revansjeoppgjøret mot hardtsatsende Kapp før det er sommerferie for gutta. Lørdag 2. juli klokka 15:00 på Fauchald spilles den kampen, så da gjelder det å kjenne sin besøkelsestid. Gjengen har litt å revansjere til høsten også, med flere knepne tap nå i vår, men før den tid er det altså Kapp som venter.

To på rad

lagt inn 14. jun. 2016, 04:45 av Hans Svellet   [ oppdatert 14. jun. 2016, 04:57 av FK Toten ]

Mandag kveld var det igjen duket for oppgjør i 5. divisjon, da FK Toten 2 tok turen til Gausdal, hvor laget med samme navn ventet på motsatt halvdel. Som sist 5. divisjon spilte kamp endte det med seier, slik at gutta nå kan skryte på seg en aldri så liten seiersrekke. La oss understreke liten, da det kun er snakk om to kamper. 

Etter et par uker kampfri var det godt å kjenne litt på følelsen av kamp igjen, og ikke bare trim som vi driver med mellom slagene. Godfølelsen gikk fort over, da Gausdal etter bare noen få minutter tok ledelsen 1-0. Hele FK Toten ropte på offside, men dommeren var ikke enig og lot spillet gå, og dermed var mannen som visstnok hadde lurt offsidefella alene med keeper og satte 1-0. En skikkelig kalddusj for gjesten fra Toten, som for øvrig har blitt godt vant med kalde dusjer i Gausdal de siste par årene, men da utenfor banen.

 

Til tross for sjokkåpningen tok vi tak i kampen, og kjempet oss inn i det. Gausdal hadde en plan, og det var bakrom. Da vi gikk bort fra å spille med offside, men heller spilte som om det ikke var en del av spillet fikk vi etter hvert god kontroll på det hjemmelaget kom med. Selv lyktes vi best når vi lot ballen gå, og Gausdal ble løpende mellom. Vi skal ikke si at vi spilte som Barcelona, men vi flyttet ballen bra og turte å spille ball. Det gjorde også at når vi slo langt, så kom det litt oftere noe ut av det. Men det var spill langs bakken som førte til våre største sjanser, og etter hvert mål.

 

Utligningen kom forholdsvis kjapt etter 1-0, da Anders Evenstuen avsluttet et innlegg i mål. Henrik Svellet ble senere i omgangen spilt fint gjennom av Espen Sørli og førte oss opp i ledelsen. Samme mann kunne økt ledelsen senere i omgangen da vi fikk straffe etter at Gausdal utøvde fribryting i egen 16-meter, men i stedet fikk vi nok et eksempel på at man aldri skal ta straffen selv når man blir felt. Heldigvis var søskenbarnet hans mer sikker, og Amund Berg sendte gjestene til pause med en 1-3 ledelse da han avsluttet i mål fra distanse.

 

Vi gikk til pause med en god dose selvtillit da vi hadde styrt mye i 1. omgang, og så absolutt muligheten for den andre strake seieren. Den selvtilliten så ut til å ta litt overhånd etter pause, for vi begynte plutselig å gjøre det vanskelig for oss selv bakfra, og slet med å få spillet til å gli. De gangene vi klarte spille oss ut slet vi med å holde ballen på topp, og fikk den tilbake i fanget kjapt. Det førte til at vi gjorde et par grep. Disse ga positive utslag slik at vi fikk tilbake kontrollen i kampen. Når Amund Berg i tillegg dro nok et flott skudd opp av hatten og la på til 1-4, så gikk lufta litt ut av hjemmelaget. Når vi da ikke ga noe hjerte-/lungeredning, men i stedet drepte kampen, så endte det 1-4 i Gausdal og 5. div tok sin andre strake seier.

 

Neste kamp nå er mot NFK Breiskallen på Lena Stadion mandag 20. mai, før returoppgjøret mot Kapp venter lørdag 2. juli på Fauchald.

Endelig kom seieren

lagt inn 31. mai 2016, 01:41 av Hans Svellet   [ oppdatert 31. mai 2016, 03:13 av FK Toten ]

Det er mange som ikke er så veldig glad i mandager, men denne mandagen ble en veldig fin en for de helrøde 5. divisjonsguttene. Hvordan den ble for motstander Håjendammen skal vi ikke rippe så mye opp i, men vi registrerer at det har vært uvanlig stille fra den kanten i det siste.

 

Som nevnt før kampen hadde trenerteamet til FK Toten 2 presset på seg, og følte nok at en seier over naboen måtte til for å berge jobben. Valget falt på å benke seg selv, og det ga umiddelbart resultater. Allerede etter 3 minutter ble en corner stusset av Anders Evenstuen via en Håjendammen-spiller og i mål. Vi krediterer Anders med målet, og for første gang i år ledet vi en fotballkamp.

 

Da klokka hadde doblet seg og viste seks minutter hadde også Lars Alund doblet FK Toten sin ledelse med ei lompe fra 30 meter. Coach Håkensbakken som hadde lagt igjen bagen i garderoben angret nok, og løp for å hente utstyr. Vi har aldri sett Håkensbakken løpe så fort noen gang. Som om ikke de to tidlige målene var nok, dro Morten Solheim tunell på en av Håjendammen-spillerne like etter målet, og de første 10 minuttene var med det helt optimale sett med Toten-øyne.

 

Bortelaget reiste seg litt etter sjokket, og fikk en ball i mål etter et kvarter, men målet ble annullert for offside til svært lite protester. De manglene protestene ved denne anledningen ble det imidlertid tatt igjen for utover kampen.

 

Gjestene kom seg som sagt litt etter sjokkåpningen, men de fleste av deres sjanser kom som følge av at vi ga bort ballen i uheldige posisjoner. Trykket, innstillingen og konsentrasjonen fra det første kvarteret var helt borte, og Marius Kristiansen hadde et par gode blokkeringer som hindret store sjanser og potensielle mål før pause.

 

I stedet for at Håjendammen reduserte viste heller Toten fin kontringsfotball og la på til 3-0 etter en halvtime. Ballen endte hos Anders Evenstuen som dro av et par spillere før han spilte tvers over til Henrik Svellet som enkelt kunne sette ballen i mål.

 

Med en komfortabel 3-0 ledelse til pause gjorde Toten noen bytter for å få inn friske bein etter pause. Dette ga ikke ønsket resultat, og Håjendammen reduserte til 3-1 etter et innlegg tidlig i omgangen, noe som førte til et noe mer oppjaget hjemmelag. Heldigvis fikk vi roen fort tilbake, da Amund Farås fikk æren av å sette ballen i et åpent mål etter at keeper hadde tapt en duell med Henrik Svellet. Denne gangen var det noe mer protester, men ikke like mye som diskusjonene rundt et innkast midt på banen litt senere. En diskusjon som viste hvorfor lokaloppgjør er og blir de morsomste kampene. 

 

Målet til Amund ga som sagt Toten roen tilbake, og herfra og inn kontrollerte de helrøde det meste. Gjestene forsøkte å spille seg til noen sjanser, men det ble sjelden veldig farlig. I stedet satte vi prikken over i-en i kampens siste minutt, da Henrik Bakklund var sist på ballen. Det ble ropt på offside, og selv om det ble ropt på offside veldig ofte denne kampen kan vi være enige at de kanskje hadde en sak på akkurat dette målet.

 

Med sesongens første seier i boks ser nå 5. divisjonsgjengen kun fremover. Det ryktes at trenerteamet vurderer å gi bort fotballskoene sine etter at grepet med å benke seg selv var såpass vellykket, så hvis noen trenger sko er det bare å si fra!

Håjendammen kommer på besøk

lagt inn 30. mai 2016, 02:34 av Hans Svellet   [ oppdatert 30. mai 2016, 07:45 av FK Toten ]

Ny uke, nytt lokaloppgjør. Det siste på en stund faktisk. Denne gang møter vi det unge og lovende Håjendammen-laget som har ligget i toppen i 5. divisjon i flere år. I år har derimot sesongåpningen vært litt tråere, og gitt tre poeng på tre kamper.

Om sesongåpningen har vært trå for Håjendammen, har den vært enda verre for FK Toten 2, som fortsatt står uten poeng. Forhåpentligvis kan fasiten vise noe annet etter oppgjøret mandag kveld, men vi forventer ingen enkel kamp mot beverne. For et lag som kun har tapt blir jo ingen kamper enkle.  

Følgende menn skal forsvare FK Toten sin ære:
Anders Kristoffersen, Vegar F. Paulsen, Joachim Enger, Tor Erik Odden, Morten Solheim, Lars Håkensbakken, Martin Aass, Amund Farås, Anders Evenstuen, Henrik Svellet, Henrik Bakkelund, Kjetil Reinsby, Lars Hensvold, Eirik Bekkemellem, Marius Kristiansen og Hans Svellet.

Spekulasjonene rundt trenerteamet til FK Toten 2 har fortsatt etter kampen mot Vingar, og uten seier i det prestisjetunge oppgjøret mot Håjendammen henger nok duoen Håkensbakken/Svellet i en syltynn tråd. Det er derfor knyttet stor spenning i hvem som går ut på matta mandag kveld. Vil de starte med seg selv, eller blir det benken?

Vi håper publikum kjenner sin besøkelsestid, da begge oppgjørene for to år siden var svært severdige. Kampstart på kunstgresset er 19:30.

Tapsrekken fortsetter - hvem må gå?

lagt inn 25. mai 2016, 02:22 av Hans Svellet   [ oppdatert 25. mai 2016, 02:22 av FK Toten ]

Vi taper og taper og taper. Taper dueller, taper omganger og taper kamper. Sist mot Vingar tirsdag kveld. 0-1 hjemme. For de som husker hjemmekampen mot Vingar i fjor kunne vi kopiert referatet derfra. De store og sterke karene fra åsen like sør for Lillehammer vant en duell som ble avgjørende og fikk med seg de tre poengene. Som de skrev på Facebook like etter kampen; "herrelaget sliter seg til en mer eller mindre fortjent 0-1 seier på Toten." For vår egen del vet vi ikke hvordan det føles å vinne lenger, og hadde tatt en mindre fortjent seier hver dag i uka.

Vi skal ikke rippe opp i kampen mot Vingar og prøve å finne forklaringer eller unnskyldninger. Svarene finner vi ikke i en enkelt kamp når det har blitt fire tap på fire forsøk. Nei, her må det mer til. Nå venter oppvaskmøter og potensielle treneravganger før lokaloppgjøret mot Håjendammen om ei snau uke.

Forrige sesong møtte vi ikke talentfabrikken som holder til på Lena Stadion, men for to år siden møttes vi. Den gang var det to lag som kjempet i toppen, mens det nå er to lag som holder til på nedre halvdel. Det som er sikkert er at innen den tid må det skje ting, for det er på høy tid med poeng nå....






















































1-10 of 18