Klubb‎ > ‎Arkiv‎ > ‎Arkiv 2016‎ > ‎Nyheter B-Laget 2016‎ > ‎

Surt tap mot Øyer-Tretten

lagt inn 9. mai 2016, 00:56 av Hans Svellet   [ oppdatert 9. mai 2016, 00:56 av FK Toten ]

Det ble et surt 2-3 tap mot Øyer-Tretten for B-laget lørdag ettermiddag i en kamp som kunne og burde endt med minst ett, kanskje tre poeng for hjemmelaget.

 

Kampuret på veggen av Totenhallen viste over 30 grader, og dommeren hadde det travelt med å komme i gang lørdag. Utrolig nok rakk også gjestene fra Gudbrandsdalen frem i tide, til tross for både russetid og arbeidstid. Vi selv derimot hadde ikke tid. Der vi tidligere i uka hadde både dobbel og trippel dekning på flere plasser, hadde vi denne lørdagen ingen dekning. Det førte til at vi måtte tenke litt alternativt i laguttaket, og ga en spenstig lagoppstilling med blant annet 3xSvellet i forsvarsrekka, en indreløper på ankeret og en venstreback på venstreback.

 

Før kampen ble vi enige om å være litt smarte, variere litt mer mellom korte og lange baller, og ikke minst kline til litt i duellene. Tro det eller ei, så klarte vi å følge planen, og ga ikke gjestene så mange store muligheter før pause. De to yngste Svellet-brødrene som vanligvis spiller back og spiss hadde grei kontroll i midtforsvaret, mens eldstemann som før har spilt stopper ivaretok backen uten problemer. Som Jamie Carragher en gang sa; «det er bare to typer backer. Du er enten en mislykket ving eller en mislykket midtstopper».

 

På midten vant vi dueller, varierte bra mellom korte og lange, og prøvde virkelig å spille fotball. Vi klarte ikke å skape all verden med sjanser de første 45 minuttene, men det klarte ikke gjestene heller, og det stod 0-0 til pause noe vi var fornøyde med.

 

Vi gjorde et par bytter i pausen og tok fatt på 2. omgang med friskt mot og håp om seier. At gjestene relativt tidlig fikk spilt gjennom sin rutinerte spiss som med sitt livs lobb satte 0-1 tok ikke knekken på oss. 0-2 etter litt for lite kynisme, først like utenfor egen 16-meter, og så inni var noe tyngre å svelge, men vi ga ikke opp.

 

Da 1-2 kom så var det fullt fortjent, for vi var det ledende laget i banespillet, og kom til flere målsjanser enn gjestene. Avslutningene ble dessverre av det puslete slaget litt for ofte, men altså ikke da Martin Aass reduserte til 1-2.

 

På 1-2 så førte vi kampen, og burde utlignet på en av våre sjanser, men avslutningene var fortsatt for svake. Vi burde også fått straffe, men dommeren valgte å gi oss fordel av ballen da Amund prøvde å holde seg på beina i stedet for å falle. Hvilken fordel som er større enn å få skyte uforstyrret fra 11 meter med mindre du er på åpent mål, noe Amund ikke var, vet ikke vi. Lærdommen er at det tydeligvis lønner seg å falle.

 

I jakten på en utligning ble vi offensive, og håpløse balltap midt på banen når hele laget er på vei fremover blir fort skumle da. I dette tilfellet for skummelt og gjestene økte til 1-3.

 

Selv om det ikke var mye tid igjen og vi trengte to mål, så ga vi ikke opp, og i sitt comeback i helrødt reduserte Jørgen Pedersen til 2-3. Det var fortsatt tid igjen, men vi klarte ikke å score flere ganger og gjestene kunne reise nordover igjen med alle tre poengene. Selv står vi med null poeng på to kamper. Krisestemningen begynner å komme snikende, og trimsjefene vurderer egne stillinger. Nå er det kun en ting som gjelder mot Lillehammer 3 på fredag – poeng.

Comments